Når det utenkelige inntreffer. Det man hører skje andre, men som ikke skulle skje en
selv. Når ens aller nærmeste blir alvorlig syk over natten, og hele tilværelsen snus på
hodet. Hva gjør man da?

Ole André Lie har skrevet en gripende diktsamling om sin egen mamma, og hennes
liv med uhelbredelig kreftsykdom. Om hennes posisjon som familiens matriark, og
hvordan hun og familien håndterer den nye tilværelsen og de nye hverdagene.
Ole André gir oss usminket et vart, vondt, men også vakkert møte med sykdommen.

På sykehuset, og hjemme i hverdagen. Både i 3-linjers dikt, og i større tekster over
flere strofer, er han treffende, og rører oss ved å ta oss med på denne reisen, så nære
sine egne nære.